Barokken og Renessansen

Barokken
Barokken oppstod i Italia, akkurat som renessansen. Den kan føres tilbake til slutten av 1500-tallet. Barokken begynte som en stil i malerkunst, skulptur og arkitektur, men spredte seg snart nordover og ble den dominerende stilen også i litteratur og musikk – så dominerende at vi gjerne kaller hele 1600-tallet for barokkens periode.
Det er usikkert hvor ordet barokk kommer fra. En teori er at det kommer fra det portugisiske ordet barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. En annen teori er at det har opphav i en snirklete form for argumentasjon som er sann og falsk på en gang: baroco. En tredje teori er at det kommer fra det italienske ordet barocco, som betyr merkelig eller rar. Alle betydningene passer godt på det vi vanligvis forbinder med barokken.
I barokken finner vi den samme interessen for de klassiske formene som i renessansen. Men barokken bryter opp formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter, slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig.
Barokkdikterne reagerte på det nøkterne, bildefattige, reint beskrivende renessansespråket og ønsket å lage kunst på morsmålet. 1600-tallet var ei tid med voldsomme politiske og økonomiske omveltninger. At verdensbildet var i oppløsning, forsterket følelsen av kaos og meningsløshet. Barokkdikterne oppdaget at språket ikke kunne beskrive den tomhetsfølelsen de fryktet mest av alt, og derfor laget de bilderike, motsetningsfylte tekster. Men også i barokken trodde folk på Gud og den orden han hadde skapt. Derfor ordnet dikterne alltid de sprikende detaljene i en symmetrisk sammenheng, som skulle speile denne ordenen.

Renessansen

Renessanse betyr gjenfødelse, og det var den gamle greske kunst (fra antikkens Hellas) man hadde som forbilde, og som skulle gjenfødes. Det er ikke musikken som tar størst plass i historiebøkene fra denne perioden. Derimot Michelangelo og Leonardo da Vinci, malemestrene fremfor noen. Martin Luther reformerte kirken på 1500-tallet, Columbus oppdaget Amerika og Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten. Dette siste fikk etterhvert stor betydning for komponistene. Nå kunne man få trykket opp så mange note-eksemplarer det skulle være. Før måtte man jo skrive disse for hånd. Dette var samtidig begynnelsen på komersialiseringen av musikken, nemlig at komponistene kunne tjene penger på å selge noter. Imidlertid skulle det fortsatt gå over hundre år til før dette ble vanlig.

Islendingesagaer

Islendingesagaer

Jeg hadde aldri hørt om islandssaga da vi startet med dette og nå vet jeg i hvert fall litt mer om det. Jeg er overasket over at Island har en så lang tradisjon som dette her.  Så det skal bli lærerikt å lære om dette mer.  

For ”Saga” har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med fortelling. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Begivenhetene fortelles i strengt kronologisk orden. Fortellerne måte stole på sin egen sans at det ble riktig, men av og til ble noen detaljer utelukket og de detaljene gikk tapt.  vi vet ikke hvem som har skrevet ned dem og det er mange forskjellige teorier om hvordan de har blitt til.

Sagaene har en relativt standardisert komposisjon. I innledninga blir handlinga plassert i tid og sted, og det blir gjort rede for personenes slektskapsforhold. Deretter presenteres hovedkonflikten, som kan bunne i erotiske forhold, i fornærmelser eller i strid om eiendom ellers andre ting de mente var viktige. Konflikten mellom de stridende partene trappes opp - ofte i form av en spiral av drap og hevndrap - mot et klimaks som ofte innebærer at helten lider en skjebnebestemt død. Noen sagaer kan ha en kort epilog som oppsummerer hva som videre skjedde med personene rundt helten.

Sagaene har en streng episk objektivitet hvor fortellerens jeg er totalt fraværende. Synsvinkelen ligger alltid utenfor personene, men deres indre liv kan komme til uttrykk ved at de forteller om drømmer de har hatt eller kveder strofer med følelsesladd innhold.

Framstillinga veksler mellom referat og scene på den måten at lange tidsrom som er uten betydning for hovedkonflikten komprimeres i én eller noen få setninger, mens det dveles ved avgjørende situasjoner der replikkvekslinger får stor vekt. 

Fordypningsoppgaven - Norsk

Da vi kom på onsdag den 22 september fikk vi vite at vi skulle ha en fordyningsoppgave i norsk.
Jeg syntes med en gang at denne oppgaven kunne bli spennede selvom den krever veldig mye arbeid. Da vi fikk vite om denne oppgaven trodde jeg at dette komme til å ta evligheter for å finne hva jeg ville ha om, men så slo det meg. Jeg liker veldig godt å lese bøker, pluss når jeg kan kombinere det med film som jeg kan slappe av med på kvelden eller når jeg trenger en pause fra annet skolearbeid. Det vansligste var å veldige hvilken bok eller bøker jeg skulle velge. Jeg kunne ikke ha en bok som var for tykk det ville ta for lang tid, selvom jeg liker og lese trengte jeg en bok som jeg liker pluss at den var i film. Så mitt valg havnet da veldig da ganske fort då på noe som har med mytologi å gjøre. Jeg valgte Percy Jackson som handler om gresk mytologi.

The Karate Kid

 Hei !

Var i går på kino og så The Karate Kid i går og fikk se en utrolig bra film :).

For dette er en fortelling som vi har sett før, og den er like inponerende vært gang. Som i  de tre orginale karate kid - filmene.

Det er en historie om en ung gutt som må finne sin indre styrke og sin spesiselle oppgave for å overvinne sin indre frykt og sine fiender. Filmen er jo blitt filmet i Kinas hovedstat Beijing dette gjør at filmen for min del verke mer levende den viser de flotte siden Beijing har og by.

Filmressigør tar seg god tid til å la fortelling bli fortalt, men det er ikke ofte det ikke skjer noe underholdende, men har vært utolig flink når effektfulle komme.

Jeg anbefale denne filmen stort.

Både til unge og gamle en utrolig bra film :)

I gang

Ja da var vi gang med bloggen  :)
dette er min første blogg så det kan ta litt tid før alt kommer så høre med en blogg :)