mandag 25. oktober 2010

Islendingesagaer



Islendingesagaer
Jeg hadde aldri hørt om islandssaga da vi startet med dette og nå vet jeg i hvert fall litt mer om det. Jeg er overasket over at Island har en så lang tradisjon som dette her.  Så det skal bli lærerikt å lære om dette mer.  
For ”Saga” har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med fortelling. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Begivenhetene fortelles i strengt kronologisk orden. Fortellerne måte stole på sin egen sans at det ble riktig, men av og til ble noen detaljer utelukket og de detaljene gikk tapt.  vi vet ikke hvem som har skrevet ned dem og det er mange forskjellige teorier om hvordan de har blitt til.
Sagaene har en relativt standardisert komposisjon. I innledninga blir handlinga plassert i tid og sted, og det blir gjort rede for personenes slektskapsforhold. Deretter presenteres hovedkonflikten, som kan bunne i erotiske forhold, i fornærmelser eller i strid om eiendom ellers andre ting de mente var viktige. Konflikten mellom de stridende partene trappes opp - ofte i form av en spiral av drap og hevndrap - mot et klimaks som ofte innebærer at helten lider en skjebnebestemt død. Noen sagaer kan ha en kort epilog som oppsummerer hva som videre skjedde med personene rundt helten.
Sagaene har en streng episk objektivitet hvor fortellerens jeg er totalt fraværende. Synsvinkelen ligger alltid utenfor personene, men deres indre liv kan komme til uttrykk ved at de forteller om drømmer de har hatt eller kveder strofer med følelsesladd innhold.
Framstillinga veksler mellom referat og scene på den måten at lange tidsrom som er uten betydning for hovedkonflikten komprimeres i én eller noen få setninger, mens det dveles ved avgjørende situasjoner der replikkvekslinger får stor vekt. 




Odin 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar